Hvor kjeltring er det mulig å bli?

En trivelig, arbeidsom, og flittig gründer vi kjenner har et anleggsfirma som etter hvert begynner å bli stort og med mange ansatte. En av hans ansatte, en familiefar, har store økonomiske problemer med mye kredittkortgjeld og ubetalte regninger. Sjefen (gründeren) låner ut 100 000 kroner for å hjelpe ham med å slette smågjelda. Den ansatte blir strålende fornøyd, og sier, at nå kommer alt til å bli så mye bedre. Han er super fornøyd med arbeidsplassen, og ikke minst sjefen.

Ikke lenge etter blir sjefen oppringt fra en ukjent person, og får tilsendt et bilde. Den ansatte fyller diesel på anleggsgartnerbilen (logo og firmanavn, står på). Deretter fylles tanken til konas privatbil. Begge handlinger går på samme dieseltakstameter. Hvor kjeltring er det egentlig mulig å bli?

Snu seg om i tide?

I lys av mediebransjens sviktende økonomiske resultater danner det seg noen tankekors. En bransje som har hatt enestående resultater år etter år blir nå rammet av en digital utvikling hvor abonnements- og annonseinntekter er forsvinnende lave i forhold til tidligere papirinntekter. Det er lett å være etterpåklok, men har denne bransjen gjort de nødvendige grep og ligget i forkant av utviklingen til enhver tid, mens de ennå hadde mulighet og penger?

Når vi i Styre og Ledelse AS snakker med aksjeeiere/bedriftsledere om mulige ukjente tordenskyer i fremtiden, er det overraskende få som er bekymret. «Det går så bra her oss sier de».  «Ser ikke noe som kan true oss».

Sett utenifra ser det ut som om det er vanskelig for mange av oss, og se at hverdagen kan se annerledes ut om 5, 10 og 20 år.

Sett i lys av historien burde nok noen av enhver tatt seg tid til å prøve og se inn i krystallkula en gang inni mellom, og ta med seg noen som har annen type erfaring enn en selv for å avdekke om det står et tog på perrongen som man burde ha vært med på.