Hjelp - jeg er sjef!

Det er mange oppgaver man skal gjennomføre når man er sjef!! En daglig leder fra et  verkstedsselskap var på kurs hos oss, og fortalte at han har to irakere og tre polakker i arbeid (av tolv). Han har blitt tilrettelegger for det norske samfunn for disse. Det første de vil ha svar på, når de kommer til Norge er "hvor er NAV". Han henviser de dit, og der venter det bl.a en polsk utgave om hvilke rettigheter man har i Norge. Når de har vært i Norge en stund ønsker de seg et mer permanent sted å være, og da er han blitt bud- og huskjøper på deres vegne.

En dag ødela den ene ansatte seg i benet. Det bar rett ut i bilen, og til nærmeste sykehus.
Der ville de ikke ta i mot pasienten, fordi han ikke var henvist fra fastlege. Så var det en runddans til tre ulike legekontor for å bli tilknyttet en fastlege. Det var en umulig oppgave, så det ble "egenreperasjon" med hjelp av det påbudte førstehjelpsskrinet på jobben i stedet.

"Hvorfor ansetter du ikke nordmenn, spurte jeg?" "Helst det, svarte han, men de må være villige til å  jobbe etter kl 1530 enkelte dager for å få lastebilen ferdig reparert og tilbake på veien. Det er det få som vil."

Ojoj - det er ikke bare bare å være sjef!

Blir ikke ansettelse av å bruke 100 % tid på sosiale medier i arbeidstida!

Jeg har den glede av å møte mange arbeidstakere som er ute av det ordinære arbeidslivet. 
Vi er en bedrift som samarbeider med ulike tilretteleggingsbedrifter, slik at arbeidstakere kan prøve ut ulike oppgaver, arbeidspreferanser og egne styrker. Målsettingen er å få fast arbeid hos Styre og Ledelse AS eller i andre bedrifter.

Blant de arbeidsløse er det mange flotte personer. I dagens samfunn er et ikke enkelt å være i et arbeidsliv i 40 år uten å være utsatt for et eller annet langvarig psykisk eller fysisk. I tillegg så har bedrifter høy omorganiseringstakt hvor livslangt arbeidsforhold er sjeldnere enn oppsigelser.

Mange arbeidsløse gjør en imponerende innsats for å komme tilbake til arbeidslivet.
På den annen side har vi enkelte som gir seg lett, også. Vi har hatt arbeidstakere som ikke klarer å stå opp morgenen, når fremmøtetidspunkt er kl 1200, personer som ikke kommer grunnet for mange private avtaler, eller 100 % av arbeidstiden brukes på sosiale medier. Summa summarum – ingen ansettelsesavtale oppnås

Hva skjer da med personenes økonomiske private forpliktelser? Er det så, at man egentlig ikke må jobbe i dagens samfunn for de som ikke vil? Og hvordan få skilt mellom helseutfordringer og viljen til å jobbe!  Det er spørsmål jeg virkelig lurer på etter disse erfaringene!